Marsvinet.

Info om marsvin.

Kapittel 1 Om Marsvinet.
Kapittel 2 Marsvinets Meny
Kapittel 3 Om Cuy Marsvinet.
Kapittel 4 Avl.
Kapittel 5 Drektighet.
Kapittel 6 Sykdommer.
Kapittel 7 Farger og Tegninger.
Kapittel 8 Raser.
Kapittel 9 Utstilling.
Kapittel 10 Foring og stell.
Kapittel 11 øyenfarger.
Kapittel 12 Bilder av raser, tegninger/farger.

Innledning.
Dette er en side hvor du kan lære mere om marsvin.
Her vil jeg ta for meg opprinnelse, raser, tegninger/farger, for og matvaner, stell, sykdommer, utstilling og avl og oppdrett.
Har du spørsmål ang dette så send en mail. Mail og annet info ligger under siste kapitte.

Kapittel 1 Om Marsvinet.
Cavia Porcellus som den også heter, er et lite dyr uten hale, med en rund god kropp, store blanke øyne, runde hengende ører som ligger intil hodet. Når de blir født er de dekket med pels, øyene er åpne og melketennene felt. De stammer fra fjellene og gresslettene i Peru, Argentina, Brasil og Uruguay. De slekter på Chincillaen. De kom til Europa for mer en 400år siden og siden midten av 1900-tallethar de blitt brukt som kjeledyr og forsøksdyr. De første populære rasene var Peruaner, Abessinier og Self. Nå finnes det mange fler raser. På grunn av populæriteten og avlingen har det dukket opp nye farger, tegninger og raser. Marsvin er døgndyr som betyr at de periodevis sover og er våkene både på dagen og på natten. Marsvin sover ofte med øynene åpene for å være på vakt i tilfelle fare.

Litt interessang generel informasjon om Marsvin :

Normal temperatur: 37,2-39,5 grader C
Hjertefrekvens 230-380 pr minutt
Respirasjonsrate 42-150 pr minutt
Brunstsyklus 15-19 dager
Normal fødselsvekt 60-115 gram
Kullstørrelse 1-7 avkom (2-5 i gjennomsnitt)
Drektighetstid 59-73 dager
Avvenning 14-28 dager ( 150-200 gram)
Sammensetning av melk 3.9% fett, 8.1% protein og 3.0% laktose
Tidligste alder for reproduksjon, hunner 4 uker (2-3 mnd vanlig)
Tidligste alder for reproduksjon, hanner 3 uker (3-4 mnd vanlig)

Kapittel 2 Marsvinets Meny :

Marsvinets mat liste :
Dette marsvin skal ha hver eneste dag :

Friskt og grønt HØY. (skal altid finnes i buret)
RENT VANN.
Tilgang på Vitamin-C (i vann, for, eller form av grønnsaker/frukt.)
Frukt eller grønt. (Se liste over hva som er OK.)
Pellets. (2SS pr marsvin. Unngå gnagerblanding da dette er fetende og lite innholdsrikt.)

De kan også få greiner, tørket brød eller knekkebrød for å slipe ned tennene. Lenger ned vil dere se en liste over greiner som er ok og en liste over greiner dere må unngå. Marsvin kan spise stort sett alt av frukt og grønnsaker men noen ting skal de ha mindre av og andre ting bør man styre unna. Frukt inneholder mye sukker og kan være fetende og gi diabetes om de får for mye av det. Som de sier alt du gir de gi de med moderasjon. ;o) Om sommeren blir de gjerne glad for å stå ute litt på gresset i inngjerding eller å få plukket inn litt. Løvetann og kløver kan også gies i moderasjon. Obs. Man bør ungå nøtter til marsvin da dette kan være veldig fetende. Liste over grønnsaker og frukt som er ok for marsvin : Grønnsaker :

Gulrøtter.
Agurk. (små mengder da dette har høyt vanninhold og kan gi diarè i for store mengder.)
Kål.(små mengder.)
Kinakål. (små mengder)
Brokkoli. (små mengder)
Blomkål. (små mengder)
Rødbeter. (små mengder.)
Paprika.
Persille.
Salater. (små mengder da dette har høyt vanninhold og kan gi diarè i for store mengder.)
Maiskolber.
Kålrot.(små mengder.)
Rosenkål.(små mengder.)
Spinat. (små mengder.)
Rødkål. (små mengder.OBS farger avføringen rød så ikke bli skremt.)
Squash.
Bønnespirer.
Fennikel.

Frukt og bær:

Eple (små mengder da dette kan være syrlig og kan gi sopp.)
Pære
Annanas (små mengder.)
Appelsin (små mengder.)
Banan (små mengder da dette er veldig søtt.)
Druer (små mengder.)
Tomater (små mengder da dette er syrlig og kan gi sopp. Ungå planten da den er giftig.)
Kiwi. (små mengder.)
Mandarin og Klementin (små mengder.)
Jordbær.
Blåbær. (Blåbærsbuskene blir også godt modtatt.)
Fersken.(små mengder.)
Plommer.(små mengder.)
Aprikos. (små mengder.)
Melon. (små mengder.)
Tranbær. (små mengder.)

Grønnsaker som er direkte farlig for marsvin :

Alle typer løk
Alle typer poteter
Avokado.
Rabarbra.

Greiner som er ok å tygge på for marsvin :

Usprøytede epletre.
Bjørk.
Pil.
Rogn.

Kapittel 3 Om Cuy Marsvinet
Cuy marsvinet eller det så kaldte kjempe marsvinet er forfedrene til våre "vanlige" marsvin. De er mye større og villere en våre vanlige marsvin. De blir kaldt bare cuy selv om de finnes i flere varianter. Leve tid ca 3-5år men kan bli like gamle som vanlig marsvin. Cuy er villere en vanlig marsvin og ikke like lett å håndtere. Dem blir tamme men ikke på samme måte som marsvin. Finnes i varianter som langhår, crested, rosette og vanlig glatthår. Crested og vanlig glatthår er vanligst. Som oftest er dem enten hvite eller hvite og gyllene, men finnes i andre farger også. Cuy skal helst være polydaktyl. Det vil si med ekstra tær en et marsvin. Cuy finnes i to hoved typer. Den Bracoide typen og den Gracoide typen.

Kjennetegn på den kraftige Bracoide typen cuy.

*Kompakt kropp med rund form.

Kortere bein
Prisme formet hode
Vokser i bredden og blir muskuløs.
Blir ikke like feit som er positivt i forhold til avl.

Kjennetegn på den smale Gracoide typen

Lengre pilformet utseende.
Lengre og smalere hode.
Vokser på lengden.
Mindre muskelmasse og kan legge på seg og bli tykk. som er negativt i forhold til avl.

Kapittel 4 Avl :
Avl på marsvin er ikke så inviklet. Det første du må vite om de to dyrene du setter sammen er ubeslektet. Noe som også er meget viktig er at sammen setningen ikke er roan/roan, dalmtiner/dalmatiner eller roan/dalmatiner. Det kan gi alvorlige konsekvenser for mor og barn på grunn av genene demmes. Når du setter sammen en han og en hun kan du la de stå sammen i 5uker. Så kan du ta ut hannen. Hunnen bør ikke være yngre en 7mnd eller eldre en 1år til første parring, hannen bør være mellom 5-7mnd. En viktig ting å vite er avl av Roan og Dalmatiner. Skal man avle anbefaler jeg at man passer på å ha plass eller vite om de kan bli solgt FØR man setter unger på marsvina sine. Man må også være obs på at det kan gå dårlig. Som oftest går det bra men overvektige marsvin kan lett få svagerskapsforgiftning noe som nesten altid er dødelig for marsvin. Er hunnen over 10-12mnd kan bekkenet vokse sammen og mor vil da ikke kunne få barna ut.
Det aller viktigste man må vite om man skal ha kull på sine marsvin er å vite om avl om Roan og Dalmatiner.
ALDRI parr roan med roan, dalmatiner med dalmatiner eller roan med dalmatiner.
Dette er pga at det er 25% sjans for å få micro opthalic whites eller alopthalic whites. Disse fødes store, helt hvite og er ofte blinde og døve, uten tenner og eller øynene. Har dem øyne er de ofte rosa eller også grønne. Disse ungene kan være for store for moren å få ut og det kan gå veldig galt.
Dise ungene er meget svake og dør fort. En interessang ting er OM dem skulle være sterke og leve opp så gir dem 100% dalmatiner (etter dalm+dalm parring) 100%roan(etter roan+roan parring) eller 50%roan 50%dalm (roan+dalm parring) Men det er IKKE å anbefale da det oftest ender med døden for både mor og barn. Bilder på Roans og Dalmatinere kan finnes lengre ned.

Kapittel 5 Drektighet :
Hunnen går drektig i 68-72dager. Gjennom hele drektigheten skal hunnen ha tre doblet c-vitamin tilskudd. Hvis dyrene er satin bør de også ha kalsium tilskudd. Når hunnen er nær fødsel vil du se at kjønnsorganet er hovent og hun har noe utflod. Hun kan grave i strøet, veene ser du ved at buken trekker seg sammen raskere og raskere. Under drektigheten skal hunnen bare ha 1/2 dl kraftfor for at ungene ikke skal bli for store som da kan gi fødsels problemer. Ofte kommer ungene på natten men jeg var heldig å se en fødsel midt på dagen. Det var noe av det mest fantastiske jeg har opplevd. Men det kan skje uhell så vær forberedt. Men hvis du passer på at hun har det godt og varmt, ikke noe stress og et godt kost hold så går det oftest ganske bra. Ungene bir født med pels, åpne øyne, melke tennene er felt. Og ca 10-12 timer etter fødsel vil de begyne å die melk, spise mat, høy og grønnsaker og drikke vann slik som mor. Drektige hunner skal løftes forsiktig, spessielt da de siste ukene. Hunner som er halveis eller mere i drektigheten bør helst ikke transporteres da stress også kan føre til drektighetssyke.

Kapittel 6 Sykdommer :

Fatty eye : En fettpose som vil danne seg på øyelokket slik at øyelokket vil henge ned. Dette forekommer som regel pga fedme og sees oftere på self/non self/cresteds oa andre glatthårs dyr. man ser dette ved at det underste øyelokket henger.
Katarakt : Er samme som grå stær hos oss mennesker. Det kan skyldes arvelighet eller det dukker rett og slett bare opp. Det begyner som en grå ring eller grå flekker på pupillen. Til slutt vil hele pupillen se grå ut. Dyret er da blindt. Det går å opperere bort men koster veldig mye. Katarakt utvikles over tid og har en gråaktig farge.
Skabb midd : Eller også kaldt grav midd/sellnic. Dette er en skummel midd type som graver ganger i huden på marsvina. Ofte klør marsvina seg store sår pga denne midden. Har kunn sett dette på et av mine marsvin men alle fikk behandling. Det som oftes blir behandlet med til denne typen midd er Ivomec. Ivomec er et utøys middel som virker på stort sett det meste. Tegn på skabb midd : Dyret klør masse og får sår. Man kan ikke enda da være sikker på at det er det men det finner dyrlegen ut ved en hudprøve.
Pels midd : Pels midd kalles også for static lice. Det er en type midd som sitter i pelsen. Den gjør ingen skade men det er ikke ønskelig å se et marsvin med pels midd på utstilling. Pels midd kan du se som små grå prikker i pelsen demmes. Dem holder seg som oftest på bakparten. Helst da rundt lårene. Gå til dyrlege for behandling om du ser pels midd på dine dyr.
Kreft : Som hos oss mennesker kan dette skje hvem som helst. Grunn er en forandring eller en feil under celle deling, som gjør at cellene utvikler seg raskere en normalt og danner en klump. Denne klumpen kalles en svults. Enten er den godartet eller ond artet. Men det er like greit å fjerne den uansett. Det går desverre ikke altid å kurere ondartet kreft så som regel må dyret da avlives. Kjenn etter kuler på dyret ditt. Så fort du merker noe så kontakt vetrinær. Har selv hatt et dyr som døde av kreft. Jeg merket at hun drakk mer, ble bløt i avføring men ikke diarè. Hun ble tykkere men gikk ned i vekt og ble tynn på skuldre og rygg. Mitt marsvin hadde vev's kreft i mage/buk.
Svangerskaps forgiftning : Også kaldt toxicos. Svangerskaps forgiftning kan ofte skje når fostrene dør eller om mor får en livmors betennelse.Det er noe som sjelden ender godt for verken mor eller barn. Dette kan behandles om det oppdages raskt. Ting som kan forårsake svagerskaps forgiftning er stress og overvekt.
Obstipasjon : Også kaldt forstoppelse. Forstoppelse hos marsvin kan skje om dem spiser pels. Noe som ofte kans kje om man har kaniner og marsvin sammen. Om marsvinet får forstoppelse kan gi Zoolac.
Diarè : Diarè er når marsvin får veldig løs eller flytende avføring. Da må man akutt til dyrlege for da kan det ta kort tid før dyret dehydrerer. Prøv å gi væske så det ikke tørker ut. Fibreplex kan også hjelpe. Dette får du kjøpt hos vetrinær.
Vær altid obs når marsvinet ditt forandrer oppførsel. En tur til vetrinær for mye er bedre en en for lite.
Fibreplex : "Et høyt fiber lim formulering for kaniner og små kjæledyr. Fibreplex for kaniner og små kjæledyr gir velsmakende, enkle å administrere ekstra kostfiber å oppmuntre normal bakben gut funksjon. Inkluderer fordelaktige mikroorganismer til raskt å fylle ut fordøyelseskanalen og prebiotics til synergi øke veksten og kolonisering av gunstige mikroorganismer.Den prebiotic Preplex kombinerer flere kilder til prebiotic å sikre ulike grader av selektivt fermentable kilder til mat for fordelaktige mikroorganismer i tarmen.
Bruk : 1ml per kg of weight, 3 times a day for 1 to 2 days Bruk: 1ml per kg vekt, 3 ganger daglig i 1 til 2 dager"
Informasjon hentet fra Vet UK og oversatt av Google. Kan bestilles fra amazon.co.uk

Vær også OBS på at enkelte typer pencillin kan være dødelig for marsvin.
Her er en liste over medikamenter som SKAL ungåes da de er direkte dødelige. Får du noe av dette av vetrinæren til marsvinet ditt, så ikke bruk det!

amoxicillin (Clavamox)
ampicillin
bacitracin
cefadroxil
cephalexin * (derivative: Cefadroxil)
cephalosporins
cephazolin
chlortetracycline
clindamycin
dihydrostreptomycin
erythromycin
lincomycin
oxytetracycline
penicillin
streptomycin

Kapittel 7 Farger og tegninger:
Marsvin kan ha forskjellige farger og tegninger. Men dette er lettest å forklare når man snakker om Self/Non self. Self er den ensfargede typen glatthår varianten, Non self er to eller flerfarget.

Cream/gultonede	Black toner
Cream : Pelsen skal være fløtefarget, huden rosa og øynene rubinrøde.	Black : Pelsen er sort, huden sort.
Lemmon : Lik cream men med rosa øyne.	Grey : Pelsen er mørk grå, huden grå og øynene rubin røde eller brune/sorte.
Saffron : Pelsen er saffran farget, huden lys brun eller rosa. Øynene er rosa.	Lilac : Pelsen skal være duegrå, en meget lys og kald farge. Huden skal være grå rosa, øynene er rosa.
Buff : Buff skal ha en matt brungul farge. Øyne rubin, hud rosa/buff.	Chocolate : Pelsen skal være mørk sjokolade farget, huden mørk brun og øynene rubin.
Dark eyed white : Lik P.E.White men med rubinrøde, blå eller sorte/brune øyne.	Begie : Pelsen er sandfarget, huden beige og øynene rosa.
Pink eyed white : Pelsen skal være kritthvit, huden rosa og øynene rosa.	Red : Fargen skal være som på en irsk setter, huden brunrød og øynene mørke. (Rubin eller brune/sorte)
	PE og DE Golden Pelsen skal være gyllenbrun, huden gulbrun. PE har røde øyne og DE brune, rubin eller blå.

To farget	Fler farget
Agouti og argente: Vilt farget. Hvert hårstrå er to farget. Grunn fargen på agouti er enten black eller chocolate, som er flekket med en annen lysere farge. Som f.eks Golden agouti har black som grunn farge og golden fargede flekker. Og Silver ag har black som grunn farge og silver flekker.Alle agouti har ensfargede mager, f.eks Golden ag har golden farget mage. Argente er lik men bas fargen er enten Lilac eller Beige. På grey golden, grey silver og grey lemmon er bas fargen grey.	Tort'n white : Lik Tortoise shell, men med hvite ruter også.
Tan : F.eks Black tan har black på rygg og hodet, med golden ringer rundt øyne og nese. Magen er golden. På brystet skalø dem ha en sommerfugl tegning i sort og golden(black tan) . De skal ha øreflekker i golden, hårene i ørene skal være golden, de skal ha stikkel hår på sidene som går så høyt opp på sidene som mulig, og tegningen skal strekke seg fra magen og nedover på innsiden av føttene.	Rainbow : Likner tort'n white, men rutene er i lilac, cream og white.
Dutch : PÅ hodet skal de ha en kinntegning som er så rind som mulig og strekker seg mot nesen men skal IKKE røre neseboreene og skal stoppe ved hodegrensen, mellom kinnene går det et bles. Mellomparten skal være hvit og bakparten farget linjene mellom fargene skal være rette. Bakføttene skal være hvite opp til rett under helen og gå over i tegningsfargen, framføttene skal være hvite. Godkjent i alle self farger og agouti varianter.	Mosaic : Fire fargede marsvin. Meget sjlenden variant.
Dalmatiner : Farget hode med bless, bleset skal gå fra haken og opp til mellom øynene og IKKE gå over hode tegningen. Kroppen er hvit med fargede flekker. Flekkene skal være tydelige og klare og helst ikke flyte sammen. Godkjent i alle ensfargede farger, samt agoui.	Tri color : Alle andre non self som ikke er nevnt over her tegningen skal være rutet som tort'n white.
Roan : Ensfarget hode, hvit kropp blandet med en av self fargene, f.eks Black(non self black roan).
Himalaya : Helt hvit kropp, men farget snute, ører og labber.
Tortoise shell og tofarget : Skilpadde møstret i fargene golden og black. Rutene skal være så rette som mulig.
Magpie : har en tegning med ruter som er annen hver sort, hvit og mixede ruter. Magpie finnes i cocolate også men da er alle de sorte sort/hvit mixede feltene chocolate i stedet. De skal ha fire ruter på ryggen og med motsatt tegning på magen. Hode er kan også være tegnet. De med sort/hvit mixede tegnede hoder har ofte bedre tegnet .Man kan parre to gode magpies og få dårlige kull og to dårlige og få gode kull, men man kan få gode kull av de samme sammen settningene, og med en dårlig tegnet og en god.
Harleqin : har en tegning med ruter som er annen hver sort, cream og mixede ruter. Harleqin finnes i cocolate også men da er alle de sorte sort/cream mixede feltene chocolate i stedet. De skal ha fire ruter på ryggen og med motsatt tegning på magen. Hode er kan også være tegnet. De med sort/cream mixede tegnede hoder har ofte bedre tegnet. Man kan parre to gode magpies og få dårlige kull og to dårlige og få gode kull, men man kan få gode kull av de samme sammen settningene, og med en dårlig tegnet og en god.
Brindle : Skal være jevnt blandet i fargen sort og gyllen. 50% av begge fargene og så blandet som overhode mulig.
Grizzle : Som roan men roan over hele samt hodet.
Fox : Lik tan men tegningsfargen er i hvit istedet for golden.
Otter : Lik tan men tegnings fargen er cream i stedet for golden.
Solid agouti : I motsetning til Agouti har Solid agouti også agouti tegning på magen.
Panda : Likner DE White men all hud er sort. Så ører, poter, nese og hud over hele dyret er sort.

Litt mere om agouti :

Sort baserte agouti's	Sjokolade basserte agouti's
Golden agouti har sort topp, golden midt og sort bunn farge. Hud : Sort ,Øyne : Mørke	Orange agouti har chocolate topp, golden midt og chocolate bunn farge.
Silver agouti har black topp, hvit midt parti og black bunn Hud :Sort ,Øyne : Rubin	Cinnamon agouti har chocolate topp, hvit midt parti og chocolate bunn
Lemmon har sort topp, cream midt og sort bunn . Hud :Sort ,Øyne : Mørke	Cream har sjokolade topp, cream midt og sjokolade bunn.
Buff har sort topp, buff midt og sort bunn. Hud : sort, Øyne : Mørke	Saffron har sjokplade topp, saffron midt og sjokolade bunn. Hud : sjokolade, øyne : rubin

Litt mere om argente :

beige baserte	lilac baserte
cream argente beige topp, cream midt, beige bunn Øyne : Røde, Hud : beige/rosa	lemmon argente lilac topp, cream midt, lilac bunn Øyne : Røde, Hud : rosa/lilac
saffron argente : beige topp, saffron midt, beige bunn Øyne : Røde, Hud : beige/rosa	buff argente : lilac topp, buff midt, lilac bunn Øyne : Røde, Hud : rosa/lilac
orange argente : beige topp, golden midt, beige bas Øyne : Røde, Hud : rosa/lilac	golden argente : lilac topp, golden midt, lilac bunn. Øyne : Røde, Hud : beige/rosa
cinnamon argente : beige topp, hvit midt, beige bunn Øyne : Røde, Hud : rosa/lilac	silver argente : lilac topp, hvit midt, lilac bunn Øyne : Røde, Hud : beige/rosa

Grey basserte argente samt sobel basserte argente og zobel basserte agouti

Grey baserte argente	Zobel baserte agoutis	Zobel baserte argenter
Grey golden argente : grey topp, golden midt, grey bunn Hud : Grey, Øyne : Mørkt rubin	Zobel agouti : gråbrun bas, hvit midt, gråbrun bunn Øyne : Rubin, Hud : gråbrun	Zobel argente : lilacbeige topp, hvit midt, lilacbeige bunn Øyne : Røde, Hud : lilac/rosa
Grey lemon argente : grey topp, cream midt, grey bunn Hud : Grey, Øyne : Mørkt rubin	Brunzobel agouti : brungrå topp, hvit midt, brungrå bunn. Øyne : Rubin, Hud : brunrosa	brunzobel argente : beigelilac topp, hvit midt, beigelilac bunn Øyne : Røde, Hud : beige/rosa
Grey silver argente : grey topp, hvit midt, grey bunn. Hud : Grey, Øyne : Mørkt rubin

Kapittel 8 RASENE :

LANGHÅR KORTHÅR STRIHÅR

Sheltie :(The one in the picture is a satin)

Sheltie : Pelsen er slett og vokser slett bakover. Pelsen skal være myk og glansfull. De finnes i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white, black/white og red/golden/white. Self :

Self : er ensfarget med kort, myk og glasnfull pels. De være så lik standaren som mulig. De skal ha store ører som ligger intil ørere, blanke øyne, kraftig nakke, rundt anskit med bred nese og en god og rund kropp uten ujevnheter.
Hodet skal gå i et med nakke. Godkjent i 13 farger, men finnes også i noen urtandariserte farger.
Abbesinier :

Abessinier : Skal ha 8 rosetter på bak delen som sitter i et bestemt mønster. To sitter på rumpa, en på hver "hofte" og to på hver side. De øverste rosettene på siden skal ligge på samme linje som de på rumpa og de nederste på samme linje som de på "hoftene". De skal ha fyldige og strie kammer som står og ikke ligger, de skal ha store fyldige mustasjer og en fin fyldig man. De har en rosett i panna som danner horn når du lar pelsenligge fremover.

Texel :

Texel : Likner Sheltie men pelsen er krøllet i stedet. Pelsen er også myk og glansfull. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white, black/white og red/golden/white. Non self :

Non self : Er fler farget og finnes i mange fine tegninger som Roan eller himalaya. Type er lik Self. De skal også være så lik standard i type som mulig. Teddy :

Teddy : Pelsen står rett opp og er stri, men myk. De har en knekk på toppen hvert hårstrå som gjør at de har en fin stri pels så når man børster pelsen fremover blir striheten bedre. Teddy er en rolig, men pratsom rase. De finnes i mange fine farge varianter, de vanligste er ofte flerfarget og agouti-farger. Teddy er Amrikask.

Coronet :

Coronet : Likner Sheltie, men har en crest i panna. Som en blanding av Crested og Sheltie. Pelsen er like myk og glansfull som hos sheltie. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white. Engelsk Crested :

Engelsk Crested : Lik Self/Non Self men har crest(rosett) i panna mellom ørene og øynene. Cresten og kroppen skal ha samme farge/tegning. Type og farge/tegning har samme krav som Self/Non Self. finnes i det fleste farger og tegninger, som Crested Cream eller Crested Tan. Rex :

Rex : Likner Teddy men har knekken på hårstråene nederst. Det er også en generell forskjell på de to rasene som gjør at ungene etter Teddy og Rex blir sletthåret. Finnes også i de fleste farge varianter, men vanligst er samme som Teddy, men ofte i lyse varianter. Rexen er engelsk
Merino :

Merino : Likner Texel, men har en crest i panna. Som en blanding av Coronet og Texel. Pelsen er like myk og glansfull som hos Texel. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white. American Crested :

Amrican Crested : Likner Eng. Crested, men har forskjellig farge på crest og kropp. F.eks Black kropp og white crest. Samme krav til type som eng. crested. Somali : (no pic)
Somali : En somali skal se ut som en Abessinier, men ha Teddy/Rex pels. De er en ustandarisert rase i norge. De skal ha samme krav til rosetter som Abby og samme krav til strihet i pels som Teddy/Rex. Det stilles ikke spesielt krav til farge eller tegning som med Abby,Teddy og Rex. Somali er en kryssning mellom Rex/Teddy og Abessinier.

Peruaner :

Perunaer : Har slett pels med to rosetter på rumpa som vokser over ryggen og ender i en lugg forran hodet. På utstilling skal luggen/pelsen gres fremover, men man kan ha den bakover ryggen ellers. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white. Satin :

Pelsen er tynnere og glattere en hos self/non self/crested. Det gjør at pelsen er mere glansfull og skinner mere. (satin finnes også på langhår og strihår) Ridge back :

Ridgeback : Et sletthårs marsvin med lang stri man som går over i en rygg kamm.

Alpaca :

Alpaca : Likner Peruaner, men har krøllet pels. Som en blanding av Peruaner og Texel. Pelsen er like myk og glansfull som hos de andre langhårs rasene. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white Irish crested :
Som en crested ridgeback. Kammen vokser fra baken og ender i en crest i panna. CH Teddy

Ch-Teddy er en semilanghåret teddy.

Lunkarya :
Lunkarya : Den svenske Langhårs rasen. Som en langhåret rex/teddy. Den lange pelsen står alle veier pga den strie pelsen. De finnes i flere varianter som Lunkarya Peruaner. Baldwin :
Helt uten hår. Baldwin blir født med pels men mister den i løpet av de første 3-5ukene. Skinny :

Skinny : Et marsvin som har pels kunn på hode og føtter.

Kapittel 9 Utstilling :
De fleste oppdrettere stiller ut marsvina sine på utstilling. På en utstilling er det hovedsaklig 2grupper. Rase klassen og Pet klassen.
Rase klassen :
Der stiller man dyr i samme rase. Dyret som blir best i sin rase får BIR og går vider til Bis finnalen. Der konkurerer alle bis'ene mot hverandre uavhengig av rase.
Pet Klassen :
Kjeledyrs klassen hvor alle kan stille uansett rase, her stilles mest blandings dyr. Her plukkes ut de beste dyrene i sin alder og kjønn som går videre til Bis pet finnalen.
Til utstilling bader man ofte sine marsvin.
Her kommer et lite bade kurs med bilder

Plasseringer på utstillinger :
Bir= Best i rase
Bis =Best in show
Bis jr. = best in show junior
Bir Jr =best i rase junior
Bis pet =best in show pet
Bis jr Pet = best in show junior pet
HP =heders pris

Badekurs :)

Først finner du frem alt du skal bruke så du slipper å fly frem og tilbake. :)
Fyll opp et lite kar med vann så det kommer litt over beina til dyret. Ikke for mye.
Ta litt såpe på henda og gni det litt mellom dine hender og smør godt rundt dyret. Marsvinet skal ikke ha såpe i hodet så smør fra ørene og ned.
skumm såpen godt inn.
skyll dyret godt så all såpe blir borte. pass på å ikke få vann i ørene.
Tørk dyret godt så hun/han ikke fryser. Kan også bruke en føner på svak styrke.

Kapittel 10 Foring og stell:
Det viktigste i et marsvin mat vaner er høy, uten det kan de få problemer med tenner og fordøyelse, de skal ha ubegrenset med høy. De kan også få kraft for 1/2-1dl pr dag pr svin. De bør også ha minst en form for grønnsak eller frukt vær dag. Det er nødvendig med c-vitamin tilskudd. Uten det blir de alvorlig syke. Du kan også gi litt gnager blanding inne i mellom, men det skal de ha lite av fordi dette er fetende. Marsvin krever ikke mye stell. Men de bør ha rent flis i buret minst en gang i uken.

Kapittel 11 Øyenfarger :
Pink eyed : Øynene er røde og finnes på flere farger en white. Så hvite rødøyde marsvin betegnes ikke som albino. Den dukker oftest opp i self rasene. Som Pink eyed white, pink eyed golden, lemon, saffron, lilac og beige. Finnes også hos non self himalaya. Tegnings raser som Dalmatiner, Roan, Fox, Tan og Otter følger øyenfargen med fargen. F.eks Lilac tan har røde, mens black tan har brune.

Dark eyed : Brun øyde, blåsorte og rubinrød øyde dyr.
Brun øyede ses som oftest på abessinier og dyr som ikke er farge relatert. F.eks brindle aby, tort'n white langhår/teddy. Self black er den som oftest har brune farger hos self variantene.
Rubin rødøyde dyr finner man hos selfene i fargene cream, buff, grey, de golden, chocolate.
Blåsort : Den blåsorte øyenfargen er sjelden men vakker. Finnes oftest på dark eyed white. Men kan dukke opp hos tort'n white som har hvite områder ved øynene. Finnes også hos teddy/rex i lyse agouti varianter som oftes har rubinrøde øyne.

Øyenfarge hos marsvin interesserer meg. Det har også mye å si ang farger og skille. F.eks mellom en cream og en lemmon, på en pe golden og de golden, pe og de white, buff og saffron. Også hos agouti variantene, men der er det også bas fargen på pelsen som varierer.

Røde øyne Pink eyed hos en Lilac tan Pink eyed hos en PEW	Rubin røde øyne Rubin røde øyne hos en cream
Blåsorte øyne Blåsort hos en sheltie Blåsort hos en aby	Brune øyne Brune øyne hos en DE Golden aby Brune øyne hos en self black (bilde kommer)

Kapittel 12 Farger og Tegninger. :

Farger

Lilac : Obelix av Brulle's(self), ©Marit.H

Cream : Løvetannen's Pandora. (self) ©Marit.Halvorsen

Lemon Wonder's Zitron Fromage (self). ©Marit.Halvorsen

Pink eyed white,Popcorn av Brulle's (self) ©Marit.H

Dark eyed white (rex.) ©May-Britt Johansen.v/Maya's

Self Black,Sågstugans Tore. (self) ©Marit.H

Grey: Duetten's Proxie (self), ©Marit.H.

Golden(og white)©Marit.H

Self beige. ©på bildet Marit.H, tilhører Ina.K.Berg v/Remmamyren's oppdrett

Red, bilde mangler.

Nch.Aniara`s Marissa.
Self Saffron. ©Anita Kristiansen v/Lykkeboden's marsvinoppdrett.

Buff, Buffy av Brulle's (self) ©Marit.H

Chocolate : Miss Chocolate av Brulle's (nonself tan) ©Marit.H

Sepia. bilde mangler

Dalmatiner : Mystery Tan av Brulle's (nonself black dalmatiner tan) ©Marit.H

Tegninger

Abessinier :
Amiras Little Jhonny Jewel i brindle. ©Marit.H

Otter. ©Marit.H

Tan. ©Marit.H

Tort'n white. ©Julie Furuhaug Paulsen

Tort`n white roan.

Black Roan. ©Marit.H

Panda, bilde mangler

Dutch, bilde mangler

Magpie , bilde mangler

Harlequin , bilde mangler

Grizzle , bilde mangler

Fox, bilde mangler

Agouti og Argente :

Silver agouti : Bilde mangler

Lemmon agouti.

buff agouti : bilde mangler

Zobel agouti : bilde mangler

Orange agouti

Cinnamon Agouti : Bilde mangler

saffron agouti : bilde mangler

Brunzobel agouti : bilde mangler

Argente :

cream argente : bilde mangler

saffron argente : bilde mangler

argente : bilde mangler orange

cinnamon argente : bilde mangler

lemmon argente
Lemon argente/lemon coronet

buff argente : bilde mangler

golden argente
Bilde tatt av meg, dyret tilhører Anniken Kjærnet

silver argente : bilde mangler

Grey lemmon argente : bilde mangler

Grey Silver argente : bilde mangler

Tilbake til toppen

Hjem

LANGHÅR	KORTHÅR	STRIHÅR
Sheltie :(The one in the picture is a satin) Sheltie : Pelsen er slett og vokser slett bakover. Pelsen skal være myk og glansfull. De finnes i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white, black/white og red/golden/white.	Self : Self : er ensfarget med kort, myk og glasnfull pels. De være så lik standaren som mulig. De skal ha store ører som ligger intil ørere, blanke øyne, kraftig nakke, rundt anskit med bred nese og en god og rund kropp uten ujevnheter. Hodet skal gå i et med nakke. Godkjent i 13 farger, men finnes også i noen urtandariserte farger.	Abbesinier : Abessinier : Skal ha 8 rosetter på bak delen som sitter i et bestemt mønster. To sitter på rumpa, en på hver "hofte" og to på hver side. De øverste rosettene på siden skal ligge på samme linje som de på rumpa og de nederste på samme linje som de på "hoftene". De skal ha fyldige og strie kammer som står og ikke ligger, de skal ha store fyldige mustasjer og en fin fyldig man. De har en rosett i panna som danner horn når du lar pelsenligge fremover.
Texel : Texel : Likner Sheltie men pelsen er krøllet i stedet. Pelsen er også myk og glansfull. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white, black/white og red/golden/white.	Non self : Non self : Er fler farget og finnes i mange fine tegninger som Roan eller himalaya. Type er lik Self. De skal også være så lik standard i type som mulig.	Teddy : Teddy : Pelsen står rett opp og er stri, men myk. De har en knekk på toppen hvert hårstrå som gjør at de har en fin stri pels så når man børster pelsen fremover blir striheten bedre. Teddy er en rolig, men pratsom rase. De finnes i mange fine farge varianter, de vanligste er ofte flerfarget og agouti-farger. Teddy er Amrikask.
Coronet : Coronet : Likner Sheltie, men har en crest i panna. Som en blanding av Crested og Sheltie. Pelsen er like myk og glansfull som hos sheltie. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white.	Engelsk Crested : Engelsk Crested : Lik Self/Non Self men har crest(rosett) i panna mellom ørene og øynene. Cresten og kroppen skal ha samme farge/tegning. Type og farge/tegning har samme krav som Self/Non Self. finnes i det fleste farger og tegninger, som Crested Cream eller Crested Tan.	Rex : Rex : Likner Teddy men har knekken på hårstråene nederst. Det er også en generell forskjell på de to rasene som gjør at ungene etter Teddy og Rex blir sletthåret. Finnes også i de fleste farge varianter, men vanligst er samme som Teddy, men ofte i lyse varianter. Rexen er engelsk
Merino : Merino : Likner Texel, men har en crest i panna. Som en blanding av Coronet og Texel. Pelsen er like myk og glansfull som hos Texel. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white.	American Crested : Amrican Crested : Likner Eng. Crested, men har forskjellig farge på crest og kropp. F.eks Black kropp og white crest. Samme krav til type som eng. crested.	Somali : (no pic) Somali : En somali skal se ut som en Abessinier, men ha Teddy/Rex pels. De er en ustandarisert rase i norge. De skal ha samme krav til rosetter som Abby og samme krav til strihet i pels som Teddy/Rex. Det stilles ikke spesielt krav til farge eller tegning som med Abby,Teddy og Rex. Somali er en kryssning mellom Rex/Teddy og Abessinier.
Peruaner : Perunaer : Har slett pels med to rosetter på rumpa som vokser over ryggen og ender i en lugg forran hodet. På utstilling skal luggen/pelsen gres fremover, men man kan ha den bakover ryggen ellers. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white.	Satin : Pelsen er tynnere og glattere en hos self/non self/crested. Det gjør at pelsen er mere glansfull og skinner mere. (satin finnes også på langhår og strihår)	Ridge back : Ridgeback : Et sletthårs marsvin med lang stri man som går over i en rygg kamm.
Alpaca : Alpaca : Likner Peruaner, men har krøllet pels. Som en blanding av Peruaner og Texel. Pelsen er like myk og glansfull som hos de andre langhårs rasene. De finnes også i mange fine farger og tegninger, men vanligst er to-tre farget, ofte i golden/white og red/golden/white	Irish crested : Som en crested ridgeback. Kammen vokser fra baken og ender i en crest i panna.	CH Teddy Ch-Teddy er en semilanghåret teddy.
Lunkarya : Lunkarya : Den svenske Langhårs rasen. Som en langhåret rex/teddy. Den lange pelsen står alle veier pga den strie pelsen. De finnes i flere varianter som Lunkarya Peruaner.	Baldwin : Helt uten hår. Baldwin blir født med pels men mister den i løpet av de første 3-5ukene.	Skinny : Skinny : Et marsvin som har pels kunn på hode og føtter.